FREDAG DEN TRETTENDE.

em
(breisfeis team lizm)


Man skulle nesten tro det, at sist fredag var den trettende. Det var den tjueniende.
(tenk på at jeg skrev dette innlegget på fredag.)

Dette må være det man virkelig kaller ulykke. Skikkelig ulykkesdag er det.
Emilie kommer snart. Hun har reist helt fra Dombås, og jeg gleder meg skikkelig. Jeg sitter i Gjøvik sentrum og venter på at bussen hun er på skal komme. Jeg dro ned til Gjøvik en time for tidlig, med et uhell. Teite klokke. Uansett, jeg får vite at jeg må sitte her en time lenger enn hva jeg trodde. Bussen gikk ikke fra Lillehammer hver time i dag, noe vi trodde. Typisk.

22:00:
Jeg sitter fortsatt på bussholdeplassen. Nå kommer Emilie snart, men vi rekker ikke den nest-siste bussen hjem, så vi må vente en time til. Tror bussjåføren synes det er litt rart at jeg bare sitter her, bare sitter på skysstasjonen uten mål og mening. Nå er jeg skikkelig sulten, og kald. Alt er stengt, utenom statoil, kanskje. Orker ikke gå helt dit. Jeg og Emilie skulle jo kose oss med taco i kveld, og kanskje tv. Masse snakking. Vi ligger to timer etter skjema.
Nå kjørte nettopp en brannbil forbi, jeg kjenner jeg blir nervøs. Den kjørte med blålys, og jeg blir veldig nervøs for om det er hjemme det brenner. Den kom tilbake kort tid etter. Heldigvis.

Jeg har fått litt nytte ut av de tre timene jeg har ventet. Har tenkt masse. Fått ut masse følelser. Helt alene. Skulle gjort mye for å få grått på en skulder. Noen jeg hadde visst passa på meg. Det hjelper ikke å gjøre slikt alene. Jeg er ikke over deg, enda. Og det går hardt inn på meg på flere måter.

Nå har Emilie kommet, og vi er hjemme. Leiligheta har ikke brent ned, og alt er bra. Vi lager oss taco og koser oss. Jeg har savnet Emilie og våre samtaler.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/6154831