FREDAG DEN TRETTENDE.

em
(breisfeis team lizm)


Man skulle nesten tro det, at sist fredag var den trettende. Det var den tjueniende.
(tenk p at jeg skrev dette innlegget p fredag.)

Dette m vre det man virkelig kaller ulykke. Skikkelig ulykkesdag er det.
Emilie kommer snart. Hun har reist helt fra Dombs, og jeg gleder meg skikkelig. Jeg sitter i Gjvik sentrum og venter p at bussen hun er p skal komme. Jeg dro ned til Gjvik en time for tidlig, med et uhell. Teite klokke. Uansett, jeg fr vite at jeg m sitte heren time lenger enn hva jeg trodde. Bussen gikk ikke fra Lillehammer hver time i dag, noe vi trodde. Typisk.

22:00:
Jeg sitter fortsatt p bussholdeplassen. N kommer Emilie snart, men vi rekker ikke den nest-siste bussen hjem, s vi m vente en time til. Tror bussjfren synes det er litt rart at jeg bare sitter her, bare sitter p skysstasjonen uten ml og mening. N er jeg skikkelig sulten, og kald. Alt er stengt, utenom statoil, kanskje. Orker ikke g helt dit. Jeg og Emilie skulle jo kose oss med taco i kveld, og kanskje tv. Masse snakking. Vi ligger to timer etter skjema.
N kjrte nettopp en brannbil forbi, jeg kjenner jeg blir nervs. Den kjrte med bllys, og jeg blir veldig nervs for om det er hjemme det brenner. Den kom tilbake kort tid etter. Heldigvis.

Jeg har ftt litt nytte ut av de tre timene jeg har ventet. Har tenkt masse. Ftt ut masse flelser. Helt alene. Skulle gjort mye for f grtt p en skulder. Noen jeg hadde visst passa p meg. Det hjelper ikke gjre slikt alene. Jeg er ikke over deg, enda. Og det gr hardt inn p meg p flere mter.

N har Emilie kommet, og vi er hjemme. Leiligheta har ikke brent ned, og alt er bra. Vi lager oss taco og koser oss. Jeg har savnet Emilie og vre samtaler.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/6154831